29. desember 2019

(Og verdens beste klimatips og tips for potensiell nyttårsforsett)

Aldri har det vært mer spennende å være bonde. Ny forskning og ny praksis globalt av pionérbønder viser at landbruket sitter på løsninger på flere plan. Lær deg begrepet regenerativt landbruk. Utfordringer vi stadig blir påminnet: om vi klarer å produsere nok mat til en stadig voksende befolkning, nasjonalt og globalt, og om problemet klimaet allerede skaper og vil skape. Vi må endre strukturer og forvalting. Og trolig endre mønstre vi konsumerer etter. Klimaet er alltid i endring og vi ser økende erfaringer med ustabilitet.
Bønder merker dette allerede nær sagt helt på huden. Matjorda er skakkjørt etter noen generasjoner med tunge maskiner, delvis monokulturelle løsninger og store mengder karbon (CO2) er frigjort ved jordbearbeiding og lite permanent dekke. Kunstgjødsel og sprøytemidler har heller ikke vært akkurat jordforbedrende, selv om det også blir mat av det. Vi har lært at det snart er slutt: Jorda kan ikke gi mer til oss sammen med peak fosfor. Landbruket trenger fosfor. Men stopp der! Er det virkelig slik? Dette er ikke en agronomisk krise – det er en industriell krise.
Jorda kan ved hjelp av regenerative løsninger restitueres. Vi kan få mikrobene til å frigjøre partikler og mineralisere fra «jordbanken» for nærmest evig tid. Og vi kan dessuten lagre enorme mengder CO2 – noe som er ekstremt bra for klima og helt gratis. Men det er IKKE bondens klimakamp som er hovedpoenget – poenget med CO2 binding er også at jorda gir mer stabile avlinger. Det er god økonomi og godt samfunnsansvar. Vi er mer rusta for nettopp det været vi stadig ser ødelegge for oss: tiltagende regn, flom eller tørkeproblem. Hvis vi i tillegg lar røttene få bryte opp den komprimerte matjorda, kan vi redusere vannforbruk, vi behøver ikke gjødsle med så høye mengder nitrogen, kalking kan reduseres og dette gir redusert behov for drenering. Jorda fikser det sjøl. Evige grønne enger. Vi behøver ikke snu jorda eller så frø som igjen krever mindre bruk av fossile krefter.
Nye teknikker som også norske bønder blir målt på (vi er selv med i EUs Carbon farming project) praktiseres stadig av flere verden over. I typisk åkerlandskap reduseres jordbearbeidig til det minimale. Mikrobiologene har også inntatt landbruket. Vi har lært at med en mer vital jordstruktur (oppskriften, ja den er ikke en quick fix) så er alle planter «nitrogenfikserende». Naturen er et kretsløpsystem. Men med det moderne landbruket har bonden brent bruene. Vi er blitt helt avhengige av kjemi, av kunstig stimuli og tunge fossile løsninger. Det blir mat, men den er ikke holdbar. Biologien er fortrengt. Kulturvekster kan vokse i bomull, man må ikke ha jord. Men et kunstig medium trenger kunstig tilførsel av mat. Kunstgjødsel er en måte å mate plantene på i en lite levende jord. Men plantene fylles ikke nødvendigvis av seg selv med alle jordens mineraler og sporstoffer. Vi som spiser dette kan få mangler. Dette forplanter seg i næringskjeden via kjøtt eller grønn føde og til syvende og sist på din tallerken. Kjøtt mister næringsstoffer og blir feks fulle av omega 6 kontra omega 3. Det er uheldig. Og plantene har ikke nettverket sitt til å varsle utfordringer, stå sterkt mot farer og til å fremskaffe det den mangler. Soppene og mikrobene er både kommunikasjonsnettverk og næringskanaler. Planter snakker sammen. Men språket forsvinner i jord som er lite intakt. Dessuten vil en livløs jord være sterkt erosjonsutsatt og ikke særlig effektiv ved mye nedbør eller sterk tørke. Men vi har en oppskrift på nytenking. Stadig flere bønder går bort fra kjemi og tar biologien tilbake: I regenerativt landbruk jobber vi med å fôre mikrobene. Det er samspillet som sikrer veksten. Fotosyntesen, mikrobene og karbonkretsløpet. Jorda restitueres gradvis og øker moldinnholdet år for år.
Det er lett å se paralleller til menneskekroppen. Selv har jeg nærmest lært like mye om matjorda fra mikrobiologene og fra leger som jobber med ernæring, som fra typiske kilder i landbruket. Det går stadig opp noen virkelige aha-opplevelser. Ødelegger vi tarmfloraen med unødvendig bruk av antibiotika eller med stadig inntak av steril junk food fungerer økosystemet i kroppen like dårlig som et ødelagt økosystem i landbruket. Å få det til å henge sammen er like viktig på begge fronter – og det henger sammen, med litt hjelp. F.eks et eple, usprøyta rett fra hagen, er full av melkesyrebakterier du får i deg momentant ved første bit. Sprøyta frukt har ødelagt dette flotte tynne sjiktet. Eller all mat i dag med nitritt. Kan du egentlig f.eks kjøpe pålegg uten nitritt? Finnes det? Det må du nok lange sjøl. Vi spiser for mye steril mat i Norge. Kroppen blir ikke godt nok fôret. Nitritt påvirker selvsagt også tarmsystemet ditt. At det er bakteriehemmende er jo litt av poenget. Det betyr også at de gode bakteriene forsvinner. De aller fleste bakterier er gode. Litt nitritt er OK – men du får det trolig i deg daglig. Det er ikke bra. Forskning viser at også tarmen står i samspill med hjernen – næring som psyke. Bakteriene er også hjelpere for mattilførselen. De er livsviktige enten i matjorda eller i magen din. Du vil ikke hindre dem på ferden. Kunstgjødsel og rask nitrogen fra husdyr kan også ødelegge for bakteriene og mikrobene i jorda. Vi må trå varsommere. Helheten i naturen, i åkeren eller i kroppen er en del av alt dette. Samspillet hjelper oss å forstå.
Det er viktig og være sjølforsynt og det er viktig å ikke presse det globale matfatet for mye. Dette av solidaritet globalt og av sikkerhet for vår egen befolkning. I dag er det en stor kjøttdebatt. Den er direkte feil og misforstått. Vi trenger en ressursdebatt (og ikke minst en debatt om adferdsbehov for husdyra våre!). Smak på ordet mat og industri – de hører ikke sammen. Det smaker ikke godt. Vi løser ingenting ved at noen flere mennesker blir veganere. Men vi løser mange floker hvis vi endrer matproduksjon vår, mer i pakt med natur og lokale ressurser. Også vi mennesker skal være en del av økosystemet. Og der er veien lang til å nærme oss sunn fornuft. Men løsningene er forsåvidt enkle. Alle kan ta valg. Om det er konsumenter, bønder, politikere eller kjedene. For en grassfòra ku som har vært ute i det fri er selvsagt bedre for klima enn en gris på bås med fôr fraktet fra andre siden av kloden i monokulturer (og tidligere regnskog) og med mange fossile «bidragsytere». Og den er langt sunnere, proppfull av næring og omega3 fettsyrer. Men med dagens tunnelforskning er konklusjon ofte det motsatte. Det er skremmende. Vi må se det i en helhet. En kylling har et langt bedre liv med mulighet for sol og grønne enger enn kylling intensivt fôret opp med bla soya fra Brasil på en drøy måned, i store haller. Respekt for dyra helt ned på individnivå er viktig og blir trolig bare enda viktigere. På våre breddegrader er det smart med beitedyr. Det er en god sikkerhet. Og det kan være bra for klimaet og bra for å restituere matjorda vår. Vi bør heller kutte ned på svin- og kyllingforbruket og heller ha en massiv innsats for å øke produksjonen av grønnsaker, bær og frukt. Kutter vi halvparten av kjøttforbruket fra svin og kylling, og kutter halvparten av kraftfôret til kua med fordel for bruk av lokale ressurser – kan vi raskt doble sjølbergingsgraden vår. Dette er mulig og viktig, og det er bra for alle.. Fossile utslipp må selvsagt ned og nulltoleranse for matkasting fra åker til bord er en selvfølge. I regenerativt landbruk har dyra ekstra dimensjoner enn å «bare» være kjøtt. De er viktige redskap for å skape gode økosystem. Og alle har sin spesielle rolle. Er dette kun for småbrukere? Nei – det er gårdens ressursgrunnlag som definerer størrelsen. Mange har avlinger lik dagens konvensjonelle gårder og noen klarer enda mer.
Rosinen i pølsa: den aller beste klimakampen tar vi ved å plante eller la plantene gro. Det kan samle mer CO2 enn trær. Gro røtter og lagrer karbon! Stadig flere er overbevist om at verdens bønder kan samlet fikse hele klimakrisa med karbonfangst rett i åkeren – raskere enn ny og kostbar teknologi. Man redder ikke kloden med å slutte å spise kjøtt. Man redder heller kloden med å etterspørre kjøtt produsert på rett måte – i alle fall litt. Da knuser vi industrien og vi slipper naturen og solide økosystem fram. It’s not the cow, it’s the how! Men et stalltips hvis DU vil fikse klimaet eller ha et godt nyttårsforsett: dyrk mat! lag deg en grønnsakshage. Det er bra for naturen, det er bra for klimaet og det er bra for deg. Det er et godt utgangspunkt.

Landbruket har løsninga for våre utfordringer. Og det har du også. Valgene tar du selv hver eneste dag. Bon appétit!

Godt nyttår.

Tore Jardar Wirgenes

Ps: pentøy og bonde hører kanskje ikke sammen – men dette er mellom kjerka og ribba på julaften. Rakk å høste inn rosenkål 😀



Arkiv

Bli andelsbonde!

Bli med på laget! Andelsprosjektet har utviklet seg selv på gården siden 2012 og vi har hatt god progressjon år for år. Les mer...

Kontakt oss

Tore Jardar S Wirgenes
Mob: 93440575
Lågendalsveien 2600,
3282 KVELDE

Stay here? Be a wwoofer!

By taking part of the day-to-day life on an organic farm, you will learn how to grow food and take care of live stock while at the same time getting to know new people and perhaps experience a new culture. For many people this means discovering an alternative way of life. Contact: