12. september 2020

Landbruk i et helhetsperskriv: Fra jordbrukere til jorddyrkere.

Det skjer utrolig mye spennende i landbruket. Matrevolusjoner og langt større forståelse av de viktige jobbene naturen i symbiose med agronomien skaper, gir oss mange dimensjoner til hvor viktig jobb vi gjør. Dessverre blir landbruket kuppet av matindustrien eller av landbrukspolitikk altfor ofte. Se for deg fire søyler i matproduksjon – alle er like viktige, alle må like mye vektlegges. Faller en fra, funker det ikke:

⁃ Biologisk mangfold må trigges ikke forringes. Karbonbinding og biologisk mangfold henger sammen, og sørger for stabile gode avlinger og mindre CO2 i atmosfæren.

⁃ Sunn mat, kjøtt som grønt. Vi kan heve potensiale. Dagens kjøtt blir tatt for å være mindre sunt. Kjøtt produsert riktig er selvsagt sunt. Rent kjøtt på naturens premisser er selvsagt bra for helsa. Vi må jobbe i mot det prosseserte og arbeide for sunn hel mat til alle. Like viktig er det at grønnsaker kommer fra god jord hvor ikke monokulturer og kjemi er hovedregelen, men hvor biologisk mangfold rår – både over og under jordoverflaten. Rødt kjøtt produsert på grass og beite er sunt. Og med god beiteteknikk er det også på lag med klima og natur.

⁃ Mer lokalt er bra for alle. Ikke bare lokalverdiskaping. Men det det bidrar faktisk til sunnere kjøtt. Våre proteinkilder er bedre enn de langveisimporterte. Mat på kryss og tvers av land og hav har mye svinn og er svært uoversiktelig. Vi må ikke pushe the globale matfatet mer enn nødvendig når egne ressurser råtner på rot.

⁃ Naturlig adferdsbehov for husdyr må være synnonymt med dyrevellferd. Alle dyr fra kylling til okse må ha krav på å se både sol og grønne enger. For det gjelder de færreste av dem. Vi må tilpasse forbruk etter ressursgrunnlaget vårt. Og husdyra har viktige kvalifikasjoner for å bygge gode økosystem. De er mer enn bare produkter, de er viktige redskap for bonden til å lage skikkelige økosystem.

FN sier at det å bekjempe tap av biodiversitet i jord er nøkkelen til å oppnå mer enn halvparten av FNs bærekraftsmål. Tenk litt over det. Vi må tenke helhetlig og vi må tenke på hvordan vi kan bli en del av biodiversiteten. Den kjente «make small farm works» bonden Richard Perkins fra Sverige kaller det «farm like a hero». Vi kan alle bli klimahelter. Ikke bare fordi det er bra for klima – men det er bra for agronomien og for økonomien. Eller bli en jorddyrker på mer jordnært norsk. Om du er bonde eller om du er hageeier, det er valg å ta og det er en god jobb å gjøre. Økologisk Norge har taggen #spisverdenbedre Og faktisk det kan vi gjøre. Du kan også spise deg selv bedre. Spis verden bedre gjør du paradoksalt nok lokalt. Du gjør det med å spise mat som trigger biologisk mangfold. Med kjøtt som kommer fra dyr som er i sitt rette element. Med å spise grønnsaker fra levende kompostjord. Debatten om helseargument eller klimaargument i mot kjøtt eller rødt kjøtt er feil. Vi må bare fikse rette måten å gjøre det på, for det henger sammen. Ernæringsbiolog Marit Zinöcker kan disse sammenhengene, og forklarer nøye hvorfor. Problemet i helsa er først og fremst prosesser mat. Spis hel mat. Og mer rå mat. Og spis mangfoldig. Kjøttdebatten må handle om noe helt annet. Skal vi kutte burde det strengt talt gjøres på svin og kylling. Der er det langt mer bærekraftige utfordringer. Spis litt mindre kjøtt, men kutt på de rette plassene. Nyt lam rett fra beite, kylling fra grønne enger og gris som for lov å være gris. La deg fortrylle av alle de gode grønnsakene som er i sesong, fra fruktbar jord – og la de gjerne spille hovedrollen.

Push politikere, push kjedemakta, push bonden, push deg selv. Det er ikke så vanskelig. Og vi bønder må ta eierskap til disse debattene. Ikke gå i skyttergravene. Det handler ikke for eller i mot kjøtt. Det handler ikke om stor eller liten. Det handler om løsninger.

Klikk inn på linken til traileren for filmen som er snart klar under bildet.

https://vimeo.com/432005168?ref=fb-share&1